O-skolen 6: Fargen Brun

Vi er nå kommet til den 6. og siste av kartets farger. Fargen Brun har få karttegn, men de som finnes er slett ikke uviktige! Nå skal her ta for oss de viktigste tegnene og hvorfor de brukes. Sener skal vi forklare litt nøyere om høydekurver og terrengformer.

Høydekurver

Høydekurvene er Brune linjer på kartet som slynger seg etter terrenget på punkter som er like høyt over havet hele veien. Den loddrette høyden til neste høydekurve er som regel 5 meter på o-kart og det blir benevnt Ekvidistanse på kartet. 

Litt enkelt forklart kan du tenke deg å være opp i et helikopter som svever over terrenget. Så ser vi vannlinja ved havet og tegner inn den på et kart sammen med andre detaljer. Så stiger vannet 5 meter og vi får ei annen linje å tegne, for da har vannet flommet inn i daler og søkk. I bratte lier og ved stup har vannet ikke flyttet seg stort. Høydekurvene der blir liggende oppe på hverandre, mens høydekurvene i slakke lier og daler ligger langt fra hverandre. Så stiger vannet 5 meter til og ei ny linje tegnes og vi kan få øyer og små topper i vannet som dermed blir koller og høydepunkt på kartet.

Hver femte Brune kurve er litt tykker enn de fire andre og blir kalt tellekurve og er avbildet opp til høyre.. Tykkelsen betyr ikke at den er spesielt viktig, men at det skal bli enklere å telle høydemeter. For hver tellekurver stiger terrenget 25 meter loddrett og teller vi 4 tellekurver har vi steget med 100 høydemeter.

Hjelpekurver

Hjelpekurver forklarer seg litt selv. De er stiplet Brune høydekurver som skal forklare bedre hvordan terrenget er enn kun høydekurver visers. Hovedpoenget er altså å vise spesielle terrengformer som ikke høydekurver kan vise, f.eks. som søkk, framspring og koller.

Koller og liten kolle

Kolle er en topp i terrenget av ulike størrelser og tegnes med en høydekurve som slutter seg sammen som en smultring. 

Terrengformer skal i utgangspunkt tegnes med høydekurver og hjelpekurver, men noen topper er så små at vi må bruket et standard karttegn. For små, runde kuler i terrenget fra om lag 1 meter høyde brukes en brun prikk som benevnes som Liten kolle, men som vi oftest kaller høydepunkt. Er kollen smal og lang, men fortsatt liten er tegnet en liten avlang brun prikk.

Fallstreker

Fallstreker skal hjelpe oss til å forstå hvilken vei terrenget heller. Streken er festet til en høydekurve eller hjelpekurve og den frie enden peker nedover bakke. Dermed blir kurven til venstre ei grop. Hadde fallstrekene ikke vært der, ville dette vært en kolle. Fallstreker brukes også på høydekuver i terreng som er svært flatt og vil derfor gjøre kartlesinga letter. Se kartutsnittet fra Fremo over.

Grop

Vi har to tegn for Grop. Den spisse, brune V`en blir brukt for gravde groper (hull), der diameteren og dybden ofte er fra 1 meter eller mer og sidene i gropa er nokså bratte.

Det brune U-forma tegnet er for flate senkninger som er så små at vi ikke kan framstille de med høydekurver med fallstreker. Dybden er også her minst 1 meter i forhold til terrenget rundt.

Asfalt og grusplasser

Vi har omtalt dette tidligere under fargen Svart. Selve Brun-fargen blir her brukt som tegn for asfalt- eller grusplasser eller fyllfarge mellom svarte streker i Hovedvei.

Vi nøyer oss med disse tegnene i Brun denne gangen, men i neste kapittel skal vi se litt nøyere på forståelsen av høydekurver og terrengformer disse viser oss.